Meløy hundeklubb

Lover for Meløy Hundeklubb.
Vedtatt av årsmøtet den 14. november 2006


Sist endret av årsmøtet den 14.november 2006 .


KAPITTEL 1
- NAVN OG FORMÅL
 

§ 1 Navn
Klubbens navn er Meløy Hundeklubb.
Her forkortet til MHK
 

§ 2 Tilknytning
MHK er medlemsklubb i Norsk Kennel Klub (NKK).
Klubben har sete og verneting i Meløy Kommune og omegn.
 

§ 3 Formål
Klubbens formål er å
a) fremme et ansvarlig hundehold i samfunnet
b) fremme mulighetene for aktivitet med hund
c) bidra til å ivareta utviklingen av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt vel tilpassede individer, gjerne i samarbeid med aktuell raseklubb
d) arbeide for å bevare rasen(e) ut fra rasestandard og bruksegenskaper
1
e) bidra til å fremme utviklingen av fysisk og psykisk sunne og sosialt tilpassede individer
f) ivareta medlemmenes kynologiske interesser

KAPITTEL 2
- MEDLEMSKAP
 

§ 4 Medlemskap
Som medlem kan opptas enhver uberyktet person. Styret kan nekte å oppta som medlem person som antas å kunne skade klubben og/eller hundesaken.
 

§ 5 Medlemskontingent
Kontingenten fastsettes av årsmøtet etter forslag fra styret.
Medlem har ingen rettigheter før kontingenten er betalt.
Styret kan stryke som medlem personer som skylder kontingent for mer en ett år.
 

§ 6 Medlemsplikter
Medlemmene er forpliktet til å følge klubbens lover, regler og retningslinjer. Med-lemmene forplikter seg også til å opptre på en slik måte at klubbens formål og anseelse fremmes.
Medlemskontingenten skal være klubben i hende i rett tid. Medlem som ikke har betalt skyldig kontingent eller som ikke har regulert annen mulig gjeld i forhold til klubben i riktig tid, kan ikke påberope seg rettigheter i klubben.
 

§ 7 Opphør av medlemskap
Medlemskap i klubben opphører ved:
a) utmeldelse
b) strykning besluttet av klubbens styre på grunn av manglende kontingentbetaling og/eller annen uregulert gjeld til klubben
c) strykning på grunn av manglende betaling av grunnkontingent til NKK
d) vedtak om strykning av medlemskap besluttet av klubbens styre
e) vedtak om strykning av medlemskap i klubben besluttet av NKKs Disiplinærkomite
f) vedtak om eksklusjon besluttet av NKKs Disiplinærkomite. Medlemskap opphører da i alle NKKs medlemsklubber klubber
 

§ 8 Disiplinære reaksjoner (felles regler for alle klubber)

1 Personer som er ekskludert uten tidsbegrensing av NKKs disiplinær komité kan ikke opptas som medlem igjen i noen klubb uten disiplinærkomiteens skriftlige aksept på dette.
2
Klubbens styre kan advare, anmode om å uttre, utelukke for begrenset tid eller stryke et medlemskap for begrenset eller ikke begrenset tid.
Strykning av medlemskap krever 3/4 flertall av fulltallig styre.
Personer som er nektet opptakelse eller strøket som medlem kan anke vedtaket inn for NKKs Appellutvalg. Anken må sendes senest 14 dager etter at meddelelsen om beslutningen er blitt meddelt skriftlig. Den som anker må også erklære at avgjørelsen i Appellutvalget godtas som endelig og inappellabel.
Styret plikter å gjøre oppmerksom på ankeinstansen, tidsfrist og at Appellutvalgets avgjørelse er endelig og bindende.
 

§ 9 Æresmedlem
Styret kan på årsmøtet foreslå særlig fortjente medlemmer som klubbens æres-medlemmer. Det kreves 2/3 kvalifisert flertall og voteres uten debatt. Æresmedlemmer betaler ikke kontingent til klubben
Styret kan påskjønne personer som har ytet klubben spesielt store tjenester i en enkelt-sak eller på et enkeltfelt. Disse tildeles hederstegn.
 

KAPITTEL 3
- ORGANISASJON
 

§10 Klubbens organer
a) Årsmøtet
b) Ekstraordinær årsmøte
c) Styre
d) Valgkomite
For aktuelle klubber:
e) Avdelingene
 

§ 11 Årsmøte
Ordinært årsmøte skal avholdes hvert år innen 1.mars og innkalles av styret med:
For lokale geografisk klubber - med minst 3 ukers varsel.
Møtedato skal dog gjøres kjent for klubbens medlemmer:
For lokale geografisk klubber - med minst 6 ukers varsel.
slik at frister for forslag etc. kan overholdes og innkomne saker/forslag kan medtas i den formelle innkallelsen.
Felles: Tidsfristene kan av årsmøtet vedtas lengre, men ikke kortere.


Med innkallelsen skal følge:
• Dagsorden
• Undertegnet Årsberetning
• Undertegnet regnskap med revisors beretning
• Forslag til kandidater til valgene. Forslag på kandidater må være Valgkomiteen i hende/poststemplet senest 5 uker før møtedato.
• Forslag eller saker som medlemmene eller styret ønsker fremmet. Forslag fra medlemmene må være styret i hende/poststemplet
for lokale geografisk klubber - senest 4 uker før møtedato

Leder velges av årsmøtet ved særskilt valg for 2 år.
Styremedlemmene velges for 2 år ad gangen og vararepresentanter for 1 år ad gangen.
2 styremedlemmer trer ut hvert år, første gang ved loddtrekning.
Styret konstituerer seg selv. (hvis aktuelt).
Kun de oppgitte saker eller forslag kan behandles.
Møte- og stemmerett i årsmøtet har:
a) alle medlemmer av klubben som har betalt kontingenten for det år årsmøtet avholdes

 

§ 12 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinær årsmøte avholdes hvis styret eller minst 10 % av medlemmene for-langer det.
Møtet innkalles med minst 14 dagers varsel sammen med angivelse av de saker som skal behandles. Kun de oppgitte saker eller forslag kan behandles.
For møte- og stemmerett gjelder samme regler som for ordinært årsmøte.
 

§ 13 Årsmøtet behandler
Valg av møteleder, referent og 2 medlemmer til å undertegne protokollen, eventuelt tellekorps.
• Årsberetning.
• Regnskap med revisors beretning.
• Budsjett for neste år.
• Planer for drift og aktivitet neste år.

For lokale klubber;
• Valg av representanter til NKK-regionen.
For raseklubber/-forbund og lokale klubber:
• Valg av revisor med vararevisor.
• Eventuelt honorarer til revisor.
• Valg av Valgkomite med vararepresentanter.
• Andre saker som står oppført på dagsorden.
 

§ 14 Tillitsverv
Personer som er dømt for dyremishandling etter ”Lov om dyrevern” (dyrevernloven) kan ikke velges eller oppnevnes til tillitsverv i klubben.
 

§ 15 Styret
Styret består av leder,4 styremedlemmer og 2 vararepresentanter som alle velges av årsmøtet.
Styret har ansvar for å:
a) Lede klubben mellom årsmøtene.
5
b) Avholde årsmøte.
c) Drive klubben i samsvar med formålsparagrafen.
d) Gjennomføre beslutninger truffet av årsmøtet.
e) Søke å koordinere sine aktiviteter med andre klubber via den lokale NKK-regions.
f) Velge sekretær og kasserer innen- eller utenfor styrets midte.
g) Oppnevne komiteer og representanter for klubben.
h) Utarbeide retningslinjer for avlsråd, avdelinger, komiteer og eventuelt redaktør.
Styret er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst 3 andre styremedlemmer er tilstede.
Styret sammenkalles når fungerende leder bestemmer eller når 2 av styremedlemmene krever det. Det skal føres protokoll over styremøtene.
 

§ 16 Valgkomite
Valgkomiteen består av 3 medlemmer og 1 vararepresentant. Valgkomiteen velger leder innen sin midte. Valgkomiteen tar imot og skal selv fremme forslag på kandidater til de verv som skal besettes.
 

KAPITTEL 4
- REVISOR
 

§ 17 Revisor
Årsmøtet velger hvert år revisor og vararevisor. Revisor reviderer regnskapene og avgir beretning til årsmøtet.
Både revisor og vararevisor bør være registrerte revisorer, eller være personer med kunnskap og erfaring i regnskapsførsel.
6
 

KAPITTEL 5
- DIVERSE BESTEMMELSER
 

§ 18 Lovendring
Lovendringer kan kun skje på ordinært årsmøte og må vedtas med minst 2/3 flertall. Lovene og endringer av disse må godkjennes av NKK før de er gyldige.
 

§ 19 Stemmetall
Det kreves kvalifisert flertall for valg av:
Æresmedlem, lovendring og oppløsning.
Der intet er annet er nevnt kreves det absolutt flertall.
 

§ 20 Oppløsning
For å oppløse klubben kreves det minst ¾ flertall på ordinært årsmøte. Beslutningen må stadfestes på ekstraordinært årsmøte med minst 3/4 flertall.
Ved oppløsning tilfaller klubbens midler NKK for av denne å anvendes til å fremme av de under paragraf 2 nevnte formål.
Definisjoner
Absolutt flertall
Mer enn 50 % av de avgitte gyldige stemmer er for forslaget. Blanke stemmer er gyldige stemmer.
Kvalifisert flertall
Mer enn en spesifisert størrelse (f. eks 2/3 flertall ved lovendringer) er for forslaget. Blanke stemmer er gyldige stemmer.

Hundeloven i Norge


Skrevet av: Beate Estesen
Redigert for hjemmesiden: Sandra Roksøy

Veldig mange misforstår dette med båndtvang og ikke båndtvang, og hva er lov når hunden kan være løs? Hva forventes det av mitt hundehold og hva skal jeg/kan jeg gjøre om jeg blir truet selv?

I Lov om hundehold (Hundeloven) kan du lese mer, og loven finner du her: http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html . Jeg kan også anbefale Hundelovboka av Trine Melheim, her står loven forklart bedre og med eksempler på bruk av loven i praksis.

Hundeloven trådte i kraft 1. januar 2004, og bestemmelsene om hund som til da var spredt rundt i lovverket, ble da samlet under ett.

Hendelsen på Vest-Torpa i 2002, da en 7 åring ble drept av en hundeflokk, satte ting i et skarpere lys og førte til en betydelig innskjerping av hundeeiernes ansvar for hunder. Og at vi i dag i Hundeloven har mange lovhjemler for politiet til å gripe inn mot farlig og truende hundehold. 

Den ordinære båndtvangtiden (§6) er mellom 1.april og 20.august, og hunden skal da være holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet/innestengt, slik at den ikke kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

I tillegg kan kommunen gi forskrift om utvidet båndtvang, og det som kan nevnes der er bla.a. kirkegårder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, på og ved angitte turstier, merkede skiløyper osv.

Men hva gjelder utenom den ordinære båndtvangstiden da? Da er det vel bare å åpne døra og la hunden løpe rundt? Vel… slik er det ikke.

I § 4 står det at hunder kan være løse når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, eller er forsvarlig inngjerdet på et sted som ikke er åpent for allmenn ferdsel. Videre skal den som holder en hund i bånd, være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll. Hundeholderen skal påse at hunden ikke farer mot, hopper på, forfølger eller stiller seg i veien for folk som ikke godtar dette. Har en hund dette for vane, skal den bli holdt i bånd på steder som er åpne for allmenn ferdsel.

Hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Om nødvendig skal hunden bli satt i bånd eller holdt tett inntil hundeholderen.

Hunder skal alltid holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt, jf. likevel § 9 tredje ledd. 

§ 9 er Unntak fra sikringsreglene, og her følger en del punkter for bla. a. jakthunder, og hunder i trening i eksempelvis redningstjeneste. Men her må nevnes at unntakene gjelder når hunden er i aktiv tjeneste eller trening, så snart treningen er over gjelder regler i § 4. 

Jeg skal ikke gjengi Hundeloven i sin helhet her, det er enda mange punkter jeg ikke har nevnt. Men jeg anbefaler at hver enkelt leser loven, for det som står der er veldig interessant. I § 2 er det noen definisjoner, og jeg vil jo nevne at loven bruker ordet hundeholder, og det er den som eier eller har tatt omsorg for eller hånd om en hund for kortere eller lengre tid. Dette betyr at om du låner naboens hund for å gå tur og det skjer noe, kan du bli stilt til ansvar. Videre defineres barn som personer under 12 år.

I tillegg for hundeholdet gjelder også bestemmelser i annen lovgivning, bl.a. de alminnelige reglene i lov om dyrevern og lov om dyrehelse (husdyrloven)1 og i granneloven, og dessuten særskilte regler om hundehold eller dyrehold f.eks. i husleieloven.

I § 1 skrives det også om at det sivile samfunn, både enkeltpersoner og organisasjoner, har ansvaret for innenfor lovgivningens ramme å utøve og legge til rette for et positivt og samfunnsgagnlig hundehold, til glede for den enkelte hundeholder. 

Og her kommer jo hundeklubbene inn, vi som skal tilby både treninger og kurs for hundeeiere. Mine egne tanker rundt dette er at det er synd ikke flere benytter seg av hundeklubber for å sosialisere sine valper, og få gått kurs fra starten av. Dette ville nok ha forhindret en del konflikter mellom hund og eier, samt samfunnet. I stedet virker det slik at man kommer på kurs når man har fått et problem…

Andre tanker er at Hundeloven inneholder masse forskrifter og restriksjoner, men ingen ord om at kommunene har ansvar for å opprette et treningsområde til bruk for hundefolk. Noen kommuner har slike plasser, men i utgangspunktet beregnet til trening av fuglehund. Sverige derimot er unik på dette området, og brukshundklubber landet rundt har store og flotte treningsplasser tildelt til sitt bruksområde. Vel og merke i god avstand utfor byene, men dog. 


Meløy kommune forholder seg til hundeloven slik den står.
 

Kilder:

Velkommen

Kommende hendelser

Wednesday, Dec 16 at 7:00 pm

Nye blogginnlegg

by meloyhundeklubb | 0 comments
by meloyhundeklubb | 0 comments
by meloyhundeklubb | 0 comments
by meloyhundeklubb | 0 comments

Nyeste bilder

 

Nyeste medlemmer

EliEvy